FREMME!

Saa fort dorene paa flyet ble aapnet kom svetten, Ghana er varmt! Og klamt! Det var egentlig det forste som motte meg, en vegg av varme og fuktighet. Jeg hadde sittet ved siden av en veldig hyggelig fyr som besvarte mange av sporsmaalene mine. Var skikkelig kult aa fly over Sahara og da vi skulle ned mot Accra var vi lenge omringet av en storm med sikksakklyn i alle rettninger, skikkelig fasinerende. Det forste motet med Ghana var egentlig et toalett... i den ene laa det gamle "sigarer" aa flot og paa den andre var det ikke aas... papir kan du bare dromme om paa de offentlige toalettene. Og en kan ikke trekke ned med mindre ennca.7 min. mellomrom...men en blir jo vandt med det ogsaa...
Han som skulle godkjenne visumet mitt var en smule skeptisk til meg og var aldeles ikke fornoyd med at jeg ikke kan uttale Ghanesiste stedsnavn. Saa ble jeg stoppet i en slags toll og utspurt for jeg omsider kom til bagasjen. Tredve gutter ville hjelpe meg, helt sprott, sa ville de jo selvfolgelig ha penger for tjenesten jeg ikke ba om. STRESS! Saa videre, og jeg har ikke kommet ut meg langt for jeg blir tilbudt bil, hotell, sim-kort, taxi, you name it, for endelig det kommer en fyr bort til meg i uniform og spor bekymret om jeg blir hentet... Men jo da, i hallen sto en liten mann med et ark med "SYTO" paa. Jeg var en smule skeptisk til den enkle stilen, men siden han visste navnet mitt regnet jeg med at det var safe... Jeg hadde jo med meg saa syyyyyyyykt mye bagasje, 2 x 23 kg! Det er endel aa drass paa, men jeg forteller meg selv hele tiden at halvparten er jo til barnehjemmet.

Jeg ble puttet i en bitteliten bil og kjort gjennom den sykeste trafikken jeg noen gang har vaert borti. De tuter HELE TIDEN og felt er det ikke noe som heter.

Inn paa hostellet og inn paa et rom der jeg moter Ulrika og Marie fra Sverige og Linda fra Tyskland. Hyggelige var de, og de fortalte at de skulle til stranden dagen etter, og vile ha meg med =)JEg laa lenge og fikk ikke sove, det var saa frustrernde varmt.

Dagen etter tok vi en taxi til stranden. T.o.m. aa komme inn paa stranden koster penger her, men det er jo ikke saa mye. Vi gikk ortover og hele tiden er det folk som tar oss i haanden og som vil snakke med oss. Selgere og vanlige folk. En foler seg virkelig som noe veldig rart noe...en ailien eller noe. Vi laetre fort at det ikke lonner seg aa vaere for hyggelig med folk, desverre. Det var to gutter vi virkelig ikke bli kvitt. Ixeec lagde en sang om meg, og han ville at jeg skulle bli manageren hans. haha, det beste er egentlig aa leke med. Men si at en er gift. Han andre var en prins!...sa han. Det skumle var da de dukket opp paa hostellet om kvelden og spurte etter den norske og de svenske jentene, helt sten var de visst...

Om kvelden kom det fler frivillige som skal vere her i Accra den forste uken. En haug med svensker, masse tyskere en, fra Stabekk og meg =)

Vi har allerede opplevd saa mye at det blir umulig aa fortelle alt. Men Ghana er helt fantastisk! Folk gaar rundt med alt paa hodet og det er musikk og rare lukter.

Vi har veart en del paa stranden og faatt undervisning av vaar "Big Black mama" Tina=) Opplegget er veldig godt og alle er saa gjestfrie. Jeg hadde jo kanskje trodd at noe ville vaere skremmende, men jeg har ikke vaert usikker eller skremt noen gang. Selv paa det vilde markede vi var paa i dag er alle hyggelige! Roper "welcome" og vil ta deg i haanden =)

Vi skal vaere her til fredag morgen, da reiser vi til prosjektene vaare rundt omkring.. men vi er noen som snakker om aa kanskje dra en tur til Burkina Faso, nabolandet! Vi faar se.