Pappa driter penger...

... tror de her!
Da vi var ferdige med en utrolig morsom uke i Accra kom dagen da vi skulle dra til prosjektene vaare. Det var en ganske nervos stemning i bussen, og spessiellt etter at det forste barnehjemmet vi stoppet ved virket ganske stakkaslig...Men da Elin (min svenske romvenn)og jeg ble sluppet av, virket det ganske ok.
Gutta som jobber ved barnehjemmet bar bagasjen vaar (paa hodet) til huset der vi skulle bo, ca tre min. unna barnehjemmet. Forst var vi litt deppa for at vi ikke skulle bo hos en familie, men etter noen dager er jeg veldig glad for det.
I huset bor det tre tyske jenter fra for, de har snart veart her i to maaneder og kunne fortelle oss om barnehjemmet og om Madame som styrer der...
Vi tok med alle klaerne vi hadde samlet bort til Madame og hun ble fra seg av glede God bless you osv. Var veldig hyggelig aa se de smaa faa nye HELT rene klaer. Det kom en liten jente som heter Mia lopende mot meg med en gang, og hun sovnet i armene mine paa under et minutt!

Saa kom det, barnehjemmet har ikke betalt stromregningene sine, og naa ble den kuttet. Det var uvear for en liten stund siden ogsaa, saa vann har de heller ikke. Elin og jeg ble kalt paa av Madame, hun ville at vi skulle betale stomregningene. Hun snakket om en slange som hadde vaert der og som hadde skremt alle barna. Vi sa at vi skulle tenke paa det, 300 cedi er ca.1800 NOK. Vi har blitt fraraadet aa gi penger, for da vil maset aldri slutte. Men det er jo ille at de ikke har strom, selv om all matlanging er paa baal. De tyske hadde brukt rundt 700 cedi for noen uker siden paa aa redde livet til en veldig syk baby paa bare noen uker som bor der, saa de var blakke.

Saa, det var vel paa mandag, paa kvelden kom to av de eldste guttene paa barnehjemmet og sa at Madame ville snakke med oss. Det var helt morkt, saa vi tok med oss lommelyktene og gikk. Da vi kom bort til barnehjemmet kom alle 70 ungene lopende, skrikende mot oss. De hylte og noen av dem graat, det var helt morkt, men borte ved baalet var Madame. Hun sa at barna skrek pga. slangen. Hun ville at de middels store barna skulle sove hos oss siden de var de som var mest redde. Vi bor ikke akkuratt saaa romslig, saa vi sa at vi heller ville gaa aa kjope en lampe, saa barna kunne sove med lys. Hun ville at vi skulle kjope to, og Nora og jeg gikk av gaarde oppi landsbyen (som forresten heter Akwakwaa, hvilket jeg finner saerdeles festelig). Da vi gikk forbi huset vaart stod det 30 unger der, de hadde faatt beskjed om at de skulle faa sove hos oss. De var redde og trette, saa jeg fant paa en dans som vi begynte aa danse, pluttselig lo og danset de alle sammen!

Vi tok med barna og lyktene til Madame, saa gikk vi og la oss. Den eldste gutten paa barnehjemmet, Stewen hvisket, they are fakeing...

Dagen etter takket Madame meg for gaardsdagen, mens en av de andre arbeiderne der beklaget seg til oss. Han sa at naa hadde hun gaatt for langt...

Vi har ogsaa en fyr hersom alltid er full, vi kaller han The drinking master. Han tok med kameraet mitt og meg paa en tur opp i landsbyen, den fattigste delen. Hen tok bilder og sa at jeg skulle sende dem hjem til Pappa saa han ville sende meg penger saa de kunne bygge en ny landsby... ogsaa kjopte han en veldig sterk drink til meg hos en dame som hadde en slags pub...jaja, er du hvit er du rik!

I gaar fant jeg en jente som satt aa graat og svettet i et klasserom. Da jeg loftet henne opp brandt jeg meg nesten,hun hadde syyyk hoy feber. Jeg krevde litt rent vann til henne, og hun drakk og drakk. Ofte glemmer de aa gi barna vann, saa det maa vi passe paa. Vi gikk til MAdame med henne og sa at hun maa til doktor, jenta vred seg av smerte, men Madame sa at da maatte vi betale for det. Vi vet at hun faar mye penger hver maaned saa hun skak kunne betale mat, strom osv... dette er faktisk VELDIG slitsomt, men barna er sote da!

Jeg har falt helt for en liten en paa ca 2 aar tror jeg, han faar bli med hjem!